Hellandkenya

Limer inn et utdrag av en mail jeg har sendt til noen venner. Edvard og meg var på tur i Pokot og Mara i Tanzania i 8 dager. Opplevelsene var mange. Styremedlemmene for Øst Afrika hadde styremøte på Kiabakari bibelskole i Mara fred 8 og lørd 9 sept.

Søndagen ble en festdag. Vi delte oss i bilene og kjørte til gudstjeneste på 2 forskjellige plasser. Vi var med Østertun til Bulinga, på Majita halvøya. Vi var innom stasjonen der Berit (svigerdatter) var sammen med familien noen år. Kirka vi skulle besøke låg enda lengre ute ved Viktoriasjøen. Vi kjørte i nesten 3 timer før vi kom til kirka. Sangen var i gang. 2 kor satt fremme på hver sin side. Damene til venstre og mennene til høyre.(ikke helt gjennomført, men) På golvet satt barna og det var en forsamling på ca 200 som var sammen denne søndagen.
Vi fikk plass på en ca 15 cm bred benk fremme ved koret til høyre. Golvet var ujevnt, så det gjaldt å sitte rett. Tenkte nok at dette ville bli slitsomt, men der tok jeg feil. Vi benket oss litt før 11, og 5 timer senere fikk vi mat og skiftet til en annen benk utenfor kirken.
Dere skulle vært der. Helt utrolig å lytte til korsangen. Spesielt det ene koret, som var gjester der den søndagen, sang så en kunne fryse, tross varmen. Bl a hadde de lagd en sang ut fra teksten den dagen, om den barmhjertige samaritan, og det var drama fremført samtidig, som bare afrikanerne kan. Helt utrolig flott. Så var det dåp. 9 barn kom gående selv, eller ble båret frem av foreldre og faddere, og det var flott å se de halvstore barna bøye hodet frem over vaskefatet og bli døpt i Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds Navn. Østertun talte og forskjellige fra menigheten deltok med tekstlesing og hilsninger. Vi kom med våre hilsener alle, for det er helt vanlig at gjestene må si litt. Her ser vi ikke på klokkene og lurer på om vi har tid. Nei tiden har vi, og er vi sammen så må vi fylle den.
Det koret som hørte til der, skulle så ha Harambe, innsamling til instrumenter til glede og nytte for koret. Det var et syn det og, og hele tiden sang korene. Det minte mest om en auksjon, for her måtte alle frem og gi sin skjerv, og det ble opplyst hva som den enkelte gav. Rart, men helt afrikansk. Selv hadde koret samlet inn ganske mange shilling selv, så til slutt var der nok penger til flere instrumenter.
Vi takket forsamlingen for en flott gudstjeneste, og plasserte oss i bilen. Foruten oss norske, hadde vi med oss 4 elever fra bibelskolen og enda var der plass til en evangelist. Vi satt som sild i tønne, men vi kjente ikke før vi kom hjem at det hadde vært hardt for ryggen. Gud gav oss en flott dag sammen med de kristne der ved Bulinga.
Takk for at jeg får være med på dette.
Margunn

Mange av dere som leser dette, kjenner nok til Samuel Mukona. Han har arbeidet for Scripture Mission i mange år, og da mest her på stasjonen i Nrb. Da vi kom fra Norge i slutten av juli, fikk vi høre at kona hans, Naomi, var syk, og at hu låg på sykehus. Der hadde hu vært noen dager, og 5 aug døde hun, 61 år gammel. 10 aug-06 ble hun begravet. Det var en skare av mennesker som samlet seg utenfor kirken der hun hadde vært trofast medlem i mange år. Det var fin kristen sang, fra felles-sanger, fra barnekor, grupper og enkeltpersoner. Flere hadde minneord, og det hele gikk for seg i ei god ånd. Det er en "Himmelvid" forskjell på en begravelse til en som får flytte Videre Hjem, enn når en hedning forlater denne jord. Kvinnene i kirka bar kisten hjem til hagen, like ved hjemmet til Naomi og Samuel. Vi var alle bortom med ei håndfull jord og kastet ned på kisten, eller en tok spaden og hjalp til med å kaste jord . Hele tiden var der sang fra kvinnene som var hennes nære, kjære, gode kristne venner. Når all jorden som var gravd opp, var tilbake over kisten, kom kvinnene med hver sin blomst og satte på jordhaugen.
Herren tar, Herren gir, Herrens navn være lovet.

Som dere kan lese av andre blogger fra barna, så var det mors bursdag den 21 august også i år. Jeg inviterte alle damen som var her i Nairobi til "bli kjent kveld". Det er som regel en tid med fulle rom på gjestehuset, da nye kommer til feltet og er innom her, og mødrene er her på skoleperriode med barna. Invitasjonen hadde en linje som lød slik: Antrekk: Noe som passer til hatten. 24 damer kom, og det ble en trivelig kveld med mye "lott og løye" Se selv om ikke damene som var her til sene kvelden tar seg flott ut. Nå er det i grunnen mennene som henger etter med feiring, for vi hadde fest på lørdag den 19 aug og vi damer, da vi var på Karen Blixen sin farm og spiste herlig mat, og feiret at en av damene passerte 50 år i sommer. Her lar vi ikke mulighetene for feiring gå fra oss.