Hellandkenya

Ingrid og Kårstein Bø, Margunns storebror, og deres venner Helga og Helge Syvertsen, kom på beøk sit lørdag. Vi har fartet og kjørt og sett masse sammen. I går og i dag er de 4 på tur alene til Meru, hvor de har felles kjente som arbeider. Vi har vært i kirker, på bytur, på Synnøves barnehjem, i Nakuru nasjonalperk, på besøk hos Min hushjelp i slummen, og mye mer. Viser bare at de har det bra med noen bilder, og takker dem samtidig for at de to turen. Veldig kjekt å ha besøk av alle 4. Velkommen tilbake.

En god times kjøring ut av Nairobi by, parkerer vi ved foten av vulkanen Longonot. Det er Moi Day i Kenya, 10 oktober, og skolen tar ut på tur i stedet for å sitte på skolebenkene denne dagen. 3 biler fulle med spreke elever og lærere, og så meg da. Longonot kan vi se fra hoved-veien mot Vest. Vi kjører ned i Rift Valley, og like før vi kommer til Naivasha-sjøen svinger vi av veien mot fjellet. Vi må betale for å gå opp, og denne dagen er der mange som er på tur.
Vi brukte en god time på å komme opp til kraterkanten. Det var ganske så bratt skal jeg fortelle deg. Det var en "travel" elev-flokk som var på tur, for de hadde mest ikke tid til å ta pauser. Før jeg får svelt ned 1 rundstykke, så er de fleste allerede avgårde for å gå rundt kraterkanten. Jeg står og skuer opp på de høyeste toppene vi må bestige, og tenker: "klarer jeg dette". Men uten å gi meg for lang tid til å tenke, så er jeg på vei. Det jeg vel egentlig er mest spent på der jeg går, er hvordan jeg skal takle å gå langs kanten og se rett ned i det dype "hullet" inne i krateret. Og like skummelt var det å kunne se "avgrunnen" på utsiden og. Jeg stoppet en gang og sa til min trofaste følgesvenn, Hilde, at dette blir for tøft. Men der var smalt, og bak meg kom der flere som var på tur, så jeg gikk videre. Det var så tørt der oppe, at vi måtte holde avstand av og til, for støvet virvlet seg så opp foran og etter oss der vi gikk. En periode, på det bratteste henget, var der løs lavastein som det var grusomt vont å få feste i. Det var som å gå 2 meter frem, og 1 meter tilbake.
For meg gikk turen for fort. Jeg hadde ønske om å kunne få hvile litt oftere enn der ble rom til, for jeg tørde ikke se hverken til venstre eller til høyre mens jeg gikk. Jeg kjente at knærne sviktet iblandt, og tenkte nok at jeg var dumdristig som gjorde dette. Jeg holdt god avstand fra de spreke ungdommene og barna, ja vi hadde 8-åringer med oss. for jeg var hele tiden redd for at noen skulle falle nedi krateret.
Likevel. Å stå der oppe på 2776m oh, var et syn. Solen skinte fra en nesten skyfri himmel, og vi kunne se langt.
Guds skaperverk er av og til bare fantastisk. På en måte så utrolig variert og forsjellig.
Det var godt å komme ned til bilene igjen og vite at jeg hadde klart turen. Jeg drakk først en kald cola, og så en til. Det er ikke min drikk til vanlig, men der og da var det bare fantastisk.
Ta gjerne turen, men bruk bedre tid, og unn deg noen pauser for å nyte landskapet.

Denne uken har vært spesiell.
Mandag 2 okt ble Naomi født. Mamma Berit og pappa Jørn dro til sykehuset, mens Filip ble igjen hos gode misjonær-naboer. Farmor og farfar fikk flere meldinger utover natten, via mobilen. Så på morgenen, tidlig her (kl 5,36 Kenyansk tid), var jenta født. En flott jente som har en fin blanding av Steinskog/ Helland i seg. Hun var 3,6 kg, og 54 cm. Storebror Filip ble hentet, og ryktene sier at han sa," KoKo " når han såg henne. Hva kan en vel si når en er 1 år og 8 mnd selv, og plutselig er blitt storebror. Vi gratulerer så mye til hele familien. Og vi kjenner at det skal bli godt å reise dit til jul.
Tirsdag blir Synnøve lagt inn på Sentralsykehuset i Rogaland, og onsdag 4 okt ble hun opperert for en prolaps i ryggen. Vi forstår at der var 3 prolapser, men 1 var faretruende, og måtte oppereres bort. Hun fikk dr. Harbo, som har lang ærfaring, som lege, og etter å ha snakket med henne på telefon i dag, så forstår vi at operasjonen ser ut til å ha gått bra. Godt du har fått god hjelp, Synnøve, og at du har gode venner rundt deg.
Vi skulle av og til ønske at der var noen "gratis-biletter for spesielle begivenheter", som en kunne nytte seg av.
Men i mangel av det, så er det i alle fall godt at vi kan ringe og holde kontakten med våre kjære. Ja internett gir jo og mulighet til å se dem iblandt, så det er godt med den "teknikken"
De vi har i Oslo, Møyfrid Elin, Siri og Tormod, har det ellers bare bra. Møyfrid Elin skal bort til Stavanger nå i høstferien, og da tar hun nok "mamma-rollen", og vil være boende hos Synnøve. Vi er så glade at de kan være til hjelp for hverandre, spesielt nå når mamma gjerne skulle vært nærmere.
Likevel så har vi det godt. Forbereder "Torsdags-møte" i stuen her i kveld. Edvard reiser til helgen på en ukes tur til Tanzania, og møter i Moshi. Vi sliter ike med å finne oppgaver å gjøre, men vi takker for at vi får være her.
"For Han skal gi sine engler befaling om deg, at de skal bevare deg på alle dine veier".
Takk for god hilsen, Eidsvåg.
Foreldre i Kenya.