Hellandkenya

Nå er det 2 uker siden vi kom til Medan. Fuktighet og mye regn, men ikke kaldt. Gradestokken er over 30 + hver dag. Fuktigheten er lik Mombasa. Vi føler oss virkelig hjemme her.
Dessverre hører vi at folk i Ache provinsen nok en gang har vært utsatt for veldig flom og 160000 mennesker er på flykt for å finne tørr grunn til hvile. Men, som sagt vi har ikke flom, men inntrykkene er mange. Trafikkbilde er mange ganger verre enn Kenya. Det kryr av motorsykler av alle slag. Tusenvis i gatene. Det første som slår en er kaos, men etter noen dager forstår en faktisk at det er et visst system i kaoset.
Dagen etter vi kom, ble vi med ut på en påleøy der det bor 3000 mennesker, derav 700 barn. Det var et fiskersamfunn. Et muslimsk samfunn. Her ute hadde NLM misjonærene fått kontakter og to av misjonærene hadde undervisning for lærere denne dagen. Bo forholdene og livet kan ikke forklares med ord. Men, vi opplevde sterkt at vi var velkomne. Ungdommene tok Jørn avsides og ba han komme igjen og spille fotball med dem. Her er grobunn for fine kontakter, noe vi kan be om i tiden fremover.
22.des var en merkedag for Naomi, som ble døpt i Jesus navn, med misjonærflokken og gjester tilstede.
Lille juleaften var vi samlet til grøt og juletregang sammen med nasjonale ansatte og misjonærene. Trivelig fellesskap, julesanger og andakt.
Juleaften ble det ribbe på norsk vis. Mamma Margunn fikk til skikkelig sprø svor. Filip fikk sine pakker før vi sammen drog til Metodist Church og julegudstjeneste. Den var på engelsk, og veldig mye fin sang, dramatisering og tale. Ved inngangen fikk vi alle et stearinlys, som senere i møte ble brukt i en fin lysseremoni.
Alle fikk lys fra en hovedlysestake i koret. Så stemte alle i ”Stille natt, Hellige natt” Det gjorde virkelig noe med oss. Her i det store øy samfunnet lød sangen om ham som ble født, til glede og frelse for alt folket.
Så kan vi vanskelig beskrive to husbesøk vi fikk være på i romjula. Det ene besøket var til hushjelpen til Barit og Jørn, Morni. Hun er så heldig å ha jobb. Har fast lønn. Med denne lønnen skal hun brødfø en stor og sammensatt familie. Far med begynnende demens, mor som sitter på gulvet og er sterkt preget av hjerneslag, men kan tale og smile. Søster til Morni, med 4 barn, men uten mann. Han slo kona og var lite fin med familien. Til sist reiste han fra sine. Husrommet de leier var lite og preget av sparsommelighet. Vegg tapeten var gamle Dagen og Vårtland aviser. Denne familien er kristne, og det var gripende å lytte til sangen når vi ba dem synge for oss. Etterpå reiste vi til en av de to sjåførene som misjonene bruker. Han og kona hadde vært gift i 5 år. De er også kristne, og sammen med et team er de ofte ute og synger. Deres store sorg var at de er barnløse. Når vi spurte om vi kunne be for heimen deres før vi drog, ba de oss be spesielt for dette. Vi minnet dem om det store løfte flere har funnet trøst i, ja både Sara og Elisabeth i skriften; Ingen ting er umulig for Gud.
Så er det nyttårskveld og vi kan ikke gjøre noe med det som ligger bak, enten forbedringer eller gjøre om igjen det vi ønsket var ugjort. Men, vi kan skue fremover og be om Guds vei og vilje med våre liv i året vi går inn i. Et velsignet godt nyttår!

Da er kofferter pakket og vi er klar for avreise til Indonesia. Det skal bli veldig kjekt å treffe våre kjære i Medan.
Vi vet at Filip har trent på å si farfar og farmor en stund, så det kommer nok å røre våre hjerter å se han og selvsagt også Naomi. Barnedåpen hennes blir 22. desember.
Det har vært en hektiske, men kjekke dager her i Nairobi, med skoleavsluttning, julefest og styremøter.
Det triste midt i det kjekke, var at våre nye administrasjonsleder Justus Nyangau, mistet sin kjære kone Ruth, i en trafikkulykke i Kisii forrige lørdag. Datteren Anabel overlevde ulykken. 10 av staben fra Scripture Mission deltok i begravelsen i går. De er fortsatt i våre tanker.

Nå ønsker vi alle medmisjonærer og dere som leser bloggen vår en velsinget jule og nyttårs høytid, og håper å komme med noen friske inntrykk på bloggen over nyttår. Vi lander 6. jan.

Sist uke reiste vi til Pokot noen dager. Edvard fortalte meg mandag kveld at han ville ha meg med dagen etter, og da tenkte eg, "advent". Kvelden ble brukt til å finne frem englene og julekrybben og lysestaken. Det ble litt blanding av advent og jul, men vi må ha litt tid med det lille vi har, før vi den 16 des reiser fra det hele.
Men mens jeg var i Pokot, fikk jeg gode, rolige dager, slik en ofte savner i advent. Det ble til skriving av julebrev, kortlaging, og tid til å lese. Det var noe som ble nytt, selv om det er lest mange, mange ganger før. Luk. 2, 10. Hva var det som egentlig skjedde for så mange år siden? Jo, Jesusbarnet ble født, og det var et gledesbudskap, ja, men det eg leste ble så stort igjen. Tenk der sto: en glede for ALT folket. Eg grunna lenge på dette med ALT. Eg tenkte på det folket vi var sammen med der og da. Fattige, gjetere, skitne barn, enkle evangelister, misjonærer, mødre, fedre, midt i enkle kår. Det kunne vært akkurat slik det var for 2000 år siden. Og så tenkte eg på Digoene som eg har blitt så gla i.... En glede for ALT folket..... Det ble til ei stund med Takk for at evangeliet om Jesus kan bli så levende og godt, selv om eg har hørt det 100vis av ganger før. Og det ble en takk for at eg får være her og formidle dette gledes budskapet.
Vell hjemme fredag kveld hadde eg vært innom på rosefarm og kjøpt med nesten 200 roser som ble til adventstaker, med 4 lys i hver, hos meg, og på de forskjellige stuene på gjestehuset. Vi har gjester nesten hver dag i stuen her, og da koser vi oss og hører nytt fra de forskjellige utpostene som de representerer. Vi får være med på noe stort, og vi kjenner at "vente tiden" er en god tid. Den er en glede for ALT folket, takket være Jesusbarnet.
Ha ei fortsatt god adventstid.