Hellandkenya

Kjære venner.
Flott å se at noen har funne oss på hjemmesiden. Ja det er en utrolig utvikling vi har opplevd fra dei første åra vi var her ute. Nå chatter vi, ringer på Skape, og får hilsener på hjemmeside og epost. Det er utrolig kjekt å høre fra dere, så takk til dere alle som gir livstegn.
Møyfrid Elin, Siri og Tormod reiste sist søndag. Samtidig var Jørn med fam på reis til Indonesia. Synnøve er her, og venninden Britt Jorunn Dalseth kom på onsdag. Dei beg å jobbe på barnehjemmet i morgen.
Edvard måtte kjøre til Pokot, nærmere bestemt Kapenguria, på torsdag. Det var ikke på programmet, men et nødvendig ærend. Han kommer hjem i morgen.
Vi har fulle hus med gjester. Fredtun folkehøgskole er her nå med over 100 elever. Ikke alle bor samtidig, men her er "liv i leiren". Volda lærerskole er ventende, pluss andre grupper og skoler, så dei på senteret er svært så travle, men fornøyde. For gjester gir dei arbeid, og det igjen gir penger.
Vi opplever tørke i landet, og det vises triste sener av døde dyr, og lidende mennesker på TV. Vi bor i et land med store kontraster. Teksten i kirka i dag var fra Ef 1,3 - 2,10. Vi ble sterkt minnet om dei forskjellige vi omgåes her i landet. HIV smittede, forlatte barnehjemsbarn, sultende, syke, ensomme osv osv. Vi har med en far som ser og bryr seg om alle disse. Disse har den samme del i arven som venter oss i Himmelen som du og meg.
God uke til dere alle.
Klem fra Margunn.

Vi er tilbake i Øst Afrika igjen etter 2 år i Norge. Vi kom i aug.05, og har hatt en flott og travel høst. Vi har fått reise på flere turer, hvor vi har møtt misjonærene og våre nasjonale medarbeidere på ”jobb” og til laust prat. Vi har en flott medarbeider stab som brenner for hver sine arbeidsoppgaver. Oppgavene er mange og forskjellige, alt ifra å opperere eller undervise på sykehus, være mamma og lærer for småskolebarn, sitte i samtale med en muslim, (?) eller rett og slett stå på en talerstol og forkynne Guds Ord, eller være lærer på en bibelskole. Dette er bare eksempler på dei situasjonene vi finner våre utsendinger opptatt med.

Men nå helt på slutten av året, har vi fått reise på 2 turer til Voi og kysten av Kenya. Den ene turen var med tanke på å møte misjonærene og dei annsatte kristne og se arbeidet og høre hva dei er opptatt med. Fantastisk mye positivt. På Voi har vi ingen norske annsatt, men en flott stab som står på i studio og med et gjestehus som gir rom til mange gjester, og penger til noe av driften. Der er mye opptimisme og mange smil hos dei annsatte, og det er en fryd å høre dei fortelle om den tro dei har på at Jesus skal bli gjort kjent og gjennom det arbeidet dei driver. Ikke glem Voi når du ber for arbeidet her.
På kysten er det og mye kjekt å høre om. Der er noen nye som tar kontakt, og misjonæren sitter ned og lytter og lærer og vi må være med å be om at Guds Ord kan bli sådd, og finne grobunn. Ellers er der flere forsamlinger som samles, og vi finner mange flotte kristne som kommer fra andre stammer og som er med på å drive misjonsarbeid blandt digofolket på kysten. Dei er få, men dei er med på å arbeide for at enda flere må se Jesus.

På begge turene våre var vi hos våre venner. Da vi kom til Wema stasjon på den første turen(hvor vi selv har bodd i 4-5 år), var det merkbart stille. Bare 2 dager før var det ei jente på 14 år som var død. Wema blir nå leid ut til ei dame som driver barnehjem for foreldreløse barn. Denne jenten hadde mistet både mor og far i Aids, og var nok selv smittet. Mens hun bodde på Wema hadde hun begynt i koret i kirka, og der hadde hun lært Jesus å kjenne. Det fortelles at hun var veldig frimodig, og hun var ikke redd for å dø.
Besteforeldrene hennes hadde hentet henne hjem til sitt tun når hun var død, og hun ble begravet på muslimsk vis. Vi gikk til graven sammen med Omari. Det var underlig å være der. Nabolaget var preget av det som hadde skjedd. Vi fikk sitte ned og prate med flere fra slekta hennes, og alle var klar over at jenta hadde valgt å tro på Jesus. Vil du være med å be om at disse som opplevde dette må selv ta valget for sitt liv om at dei vil følge Jesus.

Denne dagen skulle vi egentlig være i bryllup til Omari. Han har tatt imot Jesus for noen år siden, og vi har bedt lenge om at han måtte finne ei kristen kone. Takk til deg hjemme som er med og ber for Omari, han trenger deg fortsatt. (Omari sin far var bestefar til jenta som døde. Faren har 2 koner, så det var den andre kona som var bestemor.) Det var planlagt bryllup i kirka på Wema den 3 des.-05, men like før bryllupet ble det klart at presten i kirka der jenta gikk, var skeptisk til at hun skulle gifte seg med Omari, og det fikk som følge at bryllupet måtte utsettes. Stakkars Omari ble skuffet og oppførte seg ikke som han burde overfor avgjørelsen, så det var en trist gutt vi møtte. Venner har hjulpet han med å betale verdien av 16 kyr og 9 geiter, og alt var levert, så vi kunne ikke annet enn å synest synd i gutten. Til deg som ber for Omari, ikke slutt med det. Han trenger deg fortsatt. Vi var innom han nå like før jul, og det var en gladere gutt vi såg da. Han var opptimistisk, og vi traff han når han kom fra kirka der han hadde talt. Nå var han klar for en fotballkamp med venner.

Vi var og innom hushjelpa vår, og det er alltid like kjekt. Den første gangen var det bare hun som var hjemme, og vi fikk en fin prat med henne mens vi spiste herlig Pilau (middag) som hu hadde laget til oss. Hun ba oss om å be før vi spiste, og det var godt å få gjøre det. Hun har hørt mye, men enda ikke tatt imot Jesus.

Så var vi hos Abbas begge gangene vi var der nede.Det er ikke lenge siden dere leste om han i Utsyn. Han og kona er åpne og ærlige. Han går til moskeen, og han tar og dei 2 eldste guttane med seg dit. Mwanakombo,kona, holder fast på Jesus, og hun har med seg noen kvinner som er med henne og ber for familien. Når Abbas går til moskeen, sitter hun i huset og ber for han. Vil du være med å be. Det ble en lang og god samtale mellom Abbas og Edvard, og det er ingen tvil om at Abbas savner den Freden som han hadde da han levde som bekjennende kristen. Mange har bedt for Abbas i mange år, men ikke gi opp, Gud uroer han enda. Be for dei 5 barna som blir påvirket i to retninger.

Vi kjenner og på den store forskjellen som der er mellom folket vi er satt til å arbeide blandt, og det vi selv har. Vi kunne hatt lommene fulle av penger, for der er så mange behov, men det vi trenger mest penger til, er å nå disse med Guds Ord. Kjære deg som enda leser vår lille fortelling. Har du gitt deg nye forsetter for det nye året? Har du tenkt over hva pengene dine skal brukes til? Tienden mener jeg. Vi har bruk for hver krone som du kan gi til å fortelle disse vennene våre her i Øst Afrika og alle folk like til jordens ende”, at Jesus er glad i dem, og vil være med dem gjennom alle dager, til Jesus kommer igjen.

Tenk at vi får gjøre dette sammen. Takk igjen til deg som ber og gir. Vi merker i vår hverdag at du er med oss.

Deres utsendinger,
Margunn og Edvard Helland.

Vi prøver oss på ei hjemmeside. Skal prøve å holde den oppdatert så godt vi kan. Skulle dere ta turen til Kenya og Nairobi, så stikk gjerne innom Langata