Hellandkenya

Nå er det 2 uker siden vi kom til Medan. Fuktighet og mye regn, men ikke kaldt. Gradestokken er over 30 + hver dag. Fuktigheten er lik Mombasa. Vi føler oss virkelig hjemme her.
Dessverre hører vi at folk i Ache provinsen nok en gang har vært utsatt for veldig flom og 160000 mennesker er på flykt for å finne tørr grunn til hvile. Men, som sagt vi har ikke flom, men inntrykkene er mange. Trafikkbilde er mange ganger verre enn Kenya. Det kryr av motorsykler av alle slag. Tusenvis i gatene. Det første som slår en er kaos, men etter noen dager forstår en faktisk at det er et visst system i kaoset.
Dagen etter vi kom, ble vi med ut på en påleøy der det bor 3000 mennesker, derav 700 barn. Det var et fiskersamfunn. Et muslimsk samfunn. Her ute hadde NLM misjonærene fått kontakter og to av misjonærene hadde undervisning for lærere denne dagen. Bo forholdene og livet kan ikke forklares med ord. Men, vi opplevde sterkt at vi var velkomne. Ungdommene tok Jørn avsides og ba han komme igjen og spille fotball med dem. Her er grobunn for fine kontakter, noe vi kan be om i tiden fremover.
22.des var en merkedag for Naomi, som ble døpt i Jesus navn, med misjonærflokken og gjester tilstede.
Lille juleaften var vi samlet til grøt og juletregang sammen med nasjonale ansatte og misjonærene. Trivelig fellesskap, julesanger og andakt.
Juleaften ble det ribbe på norsk vis. Mamma Margunn fikk til skikkelig sprø svor. Filip fikk sine pakker før vi sammen drog til Metodist Church og julegudstjeneste. Den var på engelsk, og veldig mye fin sang, dramatisering og tale. Ved inngangen fikk vi alle et stearinlys, som senere i møte ble brukt i en fin lysseremoni.
Alle fikk lys fra en hovedlysestake i koret. Så stemte alle i ”Stille natt, Hellige natt” Det gjorde virkelig noe med oss. Her i det store øy samfunnet lød sangen om ham som ble født, til glede og frelse for alt folket.
Så kan vi vanskelig beskrive to husbesøk vi fikk være på i romjula. Det ene besøket var til hushjelpen til Barit og Jørn, Morni. Hun er så heldig å ha jobb. Har fast lønn. Med denne lønnen skal hun brødfø en stor og sammensatt familie. Far med begynnende demens, mor som sitter på gulvet og er sterkt preget av hjerneslag, men kan tale og smile. Søster til Morni, med 4 barn, men uten mann. Han slo kona og var lite fin med familien. Til sist reiste han fra sine. Husrommet de leier var lite og preget av sparsommelighet. Vegg tapeten var gamle Dagen og Vårtland aviser. Denne familien er kristne, og det var gripende å lytte til sangen når vi ba dem synge for oss. Etterpå reiste vi til en av de to sjåførene som misjonene bruker. Han og kona hadde vært gift i 5 år. De er også kristne, og sammen med et team er de ofte ute og synger. Deres store sorg var at de er barnløse. Når vi spurte om vi kunne be for heimen deres før vi drog, ba de oss be spesielt for dette. Vi minnet dem om det store løfte flere har funnet trøst i, ja både Sara og Elisabeth i skriften; Ingen ting er umulig for Gud.
Så er det nyttårskveld og vi kan ikke gjøre noe med det som ligger bak, enten forbedringer eller gjøre om igjen det vi ønsket var ugjort. Men, vi kan skue fremover og be om Guds vei og vilje med våre liv i året vi går inn i. Et velsignet godt nyttår!