Hellandkenya

Limer inn et utdrag av en mail jeg har sendt til noen venner. Edvard og meg var på tur i Pokot og Mara i Tanzania i 8 dager. Opplevelsene var mange. Styremedlemmene for Øst Afrika hadde styremøte på Kiabakari bibelskole i Mara fred 8 og lørd 9 sept.

Søndagen ble en festdag. Vi delte oss i bilene og kjørte til gudstjeneste på 2 forskjellige plasser. Vi var med Østertun til Bulinga, på Majita halvøya. Vi var innom stasjonen der Berit (svigerdatter) var sammen med familien noen år. Kirka vi skulle besøke låg enda lengre ute ved Viktoriasjøen. Vi kjørte i nesten 3 timer før vi kom til kirka. Sangen var i gang. 2 kor satt fremme på hver sin side. Damene til venstre og mennene til høyre.(ikke helt gjennomført, men) På golvet satt barna og det var en forsamling på ca 200 som var sammen denne søndagen.
Vi fikk plass på en ca 15 cm bred benk fremme ved koret til høyre. Golvet var ujevnt, så det gjaldt å sitte rett. Tenkte nok at dette ville bli slitsomt, men der tok jeg feil. Vi benket oss litt før 11, og 5 timer senere fikk vi mat og skiftet til en annen benk utenfor kirken.
Dere skulle vært der. Helt utrolig å lytte til korsangen. Spesielt det ene koret, som var gjester der den søndagen, sang så en kunne fryse, tross varmen. Bl a hadde de lagd en sang ut fra teksten den dagen, om den barmhjertige samaritan, og det var drama fremført samtidig, som bare afrikanerne kan. Helt utrolig flott. Så var det dåp. 9 barn kom gående selv, eller ble båret frem av foreldre og faddere, og det var flott å se de halvstore barna bøye hodet frem over vaskefatet og bli døpt i Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds Navn. Østertun talte og forskjellige fra menigheten deltok med tekstlesing og hilsninger. Vi kom med våre hilsener alle, for det er helt vanlig at gjestene må si litt. Her ser vi ikke på klokkene og lurer på om vi har tid. Nei tiden har vi, og er vi sammen så må vi fylle den.
Det koret som hørte til der, skulle så ha Harambe, innsamling til instrumenter til glede og nytte for koret. Det var et syn det og, og hele tiden sang korene. Det minte mest om en auksjon, for her måtte alle frem og gi sin skjerv, og det ble opplyst hva som den enkelte gav. Rart, men helt afrikansk. Selv hadde koret samlet inn ganske mange shilling selv, så til slutt var der nok penger til flere instrumenter.
Vi takket forsamlingen for en flott gudstjeneste, og plasserte oss i bilen. Foruten oss norske, hadde vi med oss 4 elever fra bibelskolen og enda var der plass til en evangelist. Vi satt som sild i tønne, men vi kjente ikke før vi kom hjem at det hadde vært hardt for ryggen. Gud gav oss en flott dag sammen med de kristne der ved Bulinga.
Takk for at jeg får være med på dette.
Margunn